Irga Martin er en kanadisk sort som kjennetegnes av lite vedlikehold og motstand mot en rekke klimaer. Den regnes som den beste i sin gruppe, ettersom buskene ikke bare produserer store, søte bær, men også pryder hagen med store blomster om våren og karmosinrødt løvverk om høsten.
Hvem utviklet sorten, og når?
Martin kommer opprinnelig fra Canada, men de nøyaktige avlsdatoene og foreldrene er ukjente. Kilder indikerer at Thyssen-sorten ble brukt til krysning.
Treets utseende
Denne løvfellende, flerstammet busk av middels høyde, med skudd som når opptil 250–300 cm i lengde. Den har også en middels bred spredning, med et tre som når 180–200 cm i diameter.
Andre karakteristiske trekk:
- kroneform – avrundet;
- skudd – ganske fleksibel, dekket med bark uten pubescens;
- skyggen av bark – rødlig når den er ung, klassisk brun når den er moden;
- rotsystem – overfladisk type, men mange prosesser er i stand til å «gå» dypt;
- blomsterstander – langstrakt med et tett blomsterarrangement i mengden 16-20 enheter;
- knopper – snøhvit;
- bladblad – mørkegrønn, med en matt overflate;
- bladform – avrundet, men toppen er spiss og kantene er store og taggete.
Fruktens egenskaper og smak
Bærene regnes som store – lengden varierer fra 1,5 til 1,8 cm, og vekten når opptil 1 g. Sorten kan også identifiseres ved andre kjennetegn:
- fruktform – avrundet-langstrakt;
- farge - rik fiolettblå, men når den er fullmoden, får den svarte fargetoner;
- overflate – glatt, men med et voksaktig belegg;
- fruktkjøtt – mør, med økt saftighet;
- aroma – intensiv;
- smak - søt.
Modningsperiode og avling
Fruktene modnes midt i sesongen. Bærene begynner å danne seg i første halvdel av juni og fortsetter å bære frukt til begynnelsen av august, og modnes samtidig. Buskene begynner å bære frukt i det tredje året etter planting.
Martin-sorten produserer en årlig innhøsting. Selv om nøyaktige avlingstall ennå ikke er fastsatt, forventes de å være høye. I gjennomsnitt kan andre varianter av kanadisk pekannød gi opptil 20–25 kg per busk, noe som fungerer som en referanse for avlingsestimater.
Frostmotstand
Denne busken tåler temperaturer ned til -40 grader Celsius uten spesielt ly, men det er best å gi isolasjon til unge frøplanter de første to til tre årene. I kaldere strøk, dekk rotsonen med mulch om høsten og dekk den lett med snø om vinteren. I varmt vær anbefales ekstra vanning.
Fordelaktige egenskaper
Bærene til denne aroniaen er rike på sukker, organiske syrer, tanniner og andre bioaktive komponenter, samt askorbinsyre, hvis innhold øker under modning og deretter synker. Bærene inneholder også karotenoider og mangan.
Takket være denne sammensetningen bidrar inntak av bærene til å styrke hjertet og blodårene, normalisere blodtrykket, opprettholde fordøyelsesfunksjonen og forbedre tarmfunksjonen. Det bemerkes også en generell styrkende effekt på kroppen.
Bruk
Bær er allsidige, veldig søte og aromatiske. I tillegg til å spises ferske, brukes de i matlaging til å lage fyll i bakevarer, samt til å lage syltetøy, kompotter, likører og vin.
Erfarne husmødre anbefaler å kombinere marinbær med sure frukter når de lager syltetøy – dette vil gi en behagelig syrlighet og ytterligere forbedre aroniabærsmaken.
Plassering og jordkrav
Martin-sorten av servicebær kan plantes både i solrike og moderat skyggefulle områder. Det er imidlertid viktig å huske at intens sol kan være skadelig for planten. I sørlige områder er det best å gi busken skygge i løpet av den varmeste delen av dagen. Andre krav:
- Planten tåler vind godt, men reagerer negativt på nærheten av høyt grunnvannsnivå – den bør plantes på steder der vannstanden er 200–250 cm under bakkeoverflaten.
- Selv om lønnebær tilpasser seg en rekke jordtyper, er leirjord og lett sandjord ideelle. Unngå overdrevent tung leirjord, sur jord og saltjord. Det er viktig å opprettholde en balansert, nøytral pH-verdi i jorden.
- ✓ Den optimale jordssurheten for martin-servicebær bør være innenfor pH-området 6,0–7,5.
- ✓ For å forebygge sykdommer er det nødvendig å sørge for god luftsirkulasjon rundt busken, og unngå tett beplantning.
Finesser ved planting
Denne sorten av lønnebær plantes best om våren eller tidlig høst. Det er viktig å holde minst 120–200 cm mellom plantene. Viktige punkter:
- Forberedelse av plantehull bør gjøres 2-3 uker før planting, ideelt sett en måned.
- Den anbefalte dybden på hullet er omtrent 45-55 cm, og bredden er 55-65 cm.
- For å forhindre rotråte legges et dreneringslag i bunnen av hullet. Deretter tilsettes en jordblanding med tilsatt elvesand, superfosfat, kaliumsalt og humus.
- Det er enkelt å plante en servicebærfrøplante. Plasser den i midten av et forberedt hull og dekk rotsystemet med jord.
- Det er viktig å følge to regler: vipp frøplanten i en 45-graders vinkel og dyp rotkragen med 5-6 cm for bedre rotfeste.
Etter planting vannes busken med 13–17 liter vann og dekkes med mulch. Skuddene beskjæres med en tredjedel, slik at seks sunne knopper blir igjen for vekst.
Stell og dyrking
Busken trenger bare å vannes i tørre perioder, omtrent én gang i uken, med 20–30 liter vann, avhengig av alder. Det optimale tidspunktet for vanning er kvelden. Siden lønnebæren trives med vann, vil kveldsvanning bidra til å forbedre bladenes utseende.
Andre dyrkingsregler:
- Hvis nødvendig gjødsel ble gitt ved planting, er det ikke nødvendig med ekstra gjødsling på 3–4 år. Påfølgende gjødselpåføringer gjøres én gang i året, med fosfor og kalium, spesielt i september for å hjelpe planten med å overleve vinteren. Hvis bladverket er sparsomt eller visnet, anbefales nitrogengjødsel om våren.
- Beskjæring bør gjøres forsiktig, da lønnebæren ikke trives godt med det. I løpet av de første fem årene av livet bør skuddene forkortes til vekstpunktet, slik at tre til fire av de sterkeste blir igjen. Dette fremmer dannelsen av en flerstammet busk. Hvert år bør de to eldste skuddene fjernes for å forynge planten.
- I subtropiske strøk er det tilstrekkelig å dekke med mulch for vinteren, mens i kaldere klima, som Moskva-regionen, bør modne planter isoleres med et kvartmeter tykt lag med humus og røttene dekkes med snø. Unge frøplanter bør dekkes med kasser fylt med sagflis.
Fordeler og ulemper
Denne sorten har nylig dukket opp på markedet vårt, men den har allerede blitt en favoritt blant gartnere. Dette skyldes dens mange positive egenskaper.
Sykdommer og skadedyr
Martin-sorten av servicebær er svært sykdomsresistent, men kalde og regnfulle somre øker risikoen for sykdommer som gråmugg og bladflekk. For å forhindre gråmugg, slutt å vanne busken og beskytt den mot nedbør. Det anbefales å drysse jorden rundt med treaske.
| Sykdom | Motstanden til Martin-servicebæren | Kontrolltiltak |
|---|---|---|
| Grå mugg | Gjennomsnittlig | Stopp vanningen, beskytt mot nedbør, behandle med aske |
| Bladflekk | Lav | Behandling med kobberbaserte soppdrepende midler |
Hvis det oppstår bladflekker, behandle busken med et soppmiddel med høyt kobberinnhold. Frøbiller, som kan skade avlingen, kan bekjempes med insektmiddelet Fufanon. For å bekjempe bladruller, som spiser blader, bruk malurtuttrekk eller Alatar.
Anmeldelser
Irga Martin er en ny sort som lett tilpasser seg Russlands varierte klima. Den kan skilte med enestående sødme og en forlokkende aroma, er lettstelt og allsidig i bruk, ikke bare for bærene, men også for buskene. Ideell for nybegynnere i hagen.





