Hei alle sammen! Forrige helg dro vi til landet for å besøke foreldrene våre. Vi planla å plukke jordbær, siden ryktene sa at de modnet tidlig. Vi bestemte oss for å ta en båt over Volga og sjekke ut bærplukkestedene våre.
Og hva skulle vi gjort uten fiske? En elv, en båt, en motor… Selvfølgelig hamstret vi også fiskestenger og kurver med bær.
Sted og tidspunkt for innsamling
Turen fant sted 11. juni 2021. Vi sto ikke opp tidlig. Vi sjøsatte båten sakte klokken 09:00. Været var varmt, men det hadde regnet i fire dager dagen før, noe som ga en sterk følelse av varme og høy luftfuktighet. Det føltes som et drivhus.
Det er overskyet ... Jeg bestemte meg for å fange øyeblikket – en nabos båt kom inn i bildet.
Sted: Samara-regionen, nær byen Oktyabrsk.
Vi trodde at soppene dukket opp noe senere, spesielt i august, når høstregnet nærmet seg. Så vi tenkte ikke engang på sopp.
Vi fisket først, og gjørsen bet bare sparsomt. Så svømte vi til den andre bredden og gikk og lette etter bær. Alle plassene våre var bare. Jeg mener, bærene hadde nettopp mistet blomstene sine og trengte fortsatt 1-2 uker til på å fylle seg og få farge. Det er altfor tidlig. Selv om de allerede selger bøtter med jordbær på markedet vårt. Hvor får de tak i dem hvis det fortsatt er for tidlig?!
Vi ble skuffet på dette tidspunktet, siden vi hadde fylt massevis av kurver i håp om å snappe noen bær, men det var ingen. Vi satte kursen mot båten i håp om å se andre steder, kanskje vi skulle snuble over et modent bær. Og så, plutselig, så vi oss rundt – og det var tonnevis med sopper rundt oss! Det er synd jeg ikke tok et bilde av det øyeblikket (de vokste som et teppe). Det var ikke tid til bilder. Vi skyndte oss alle av gårde for å plukke! Jeg er ærlig talt ikke så kunnskapsrik om dem, men mannen min og pappa sa at de alle var gode (hvite) i det området, så vi kunne plukke dem.
Størrelse og kvalitet på soppene
Eksemplarene er virkelig imponerende! Soppene er rett og slett enorme for meg! Og det som er flott er at de er ferske, rene og markfrie.
Vi plukket dem raskt. Fem sopper var allerede en full kurv! Vi fant også noen små, men mest de store.
Og soppene er vakre. De hvite er akkurat som tatt ut av et eventyr – ryddige og jevne!
På kysten
Jeg tar en liten avstikker fra soppene og viser dere stedet der vi oppbevarer båten og annet fiskeutstyr. Mens «guttene» lukket båten, masende rundt og gjorde seg klare, tok jeg noen bilder av området.
Det ligger andre båter fortøyd ved siden av vår. Det er et koselig sted, alle kjenner hverandre. De har til og med satt opp stoler:
På den andre siden står det jernkasser som inneholder all slags fiskeutstyr – fiskestenger, redningsvester, redningsvester, vester, motorolje osv. Alle kassene er av stål og godt låst. Det virker som om det ikke er noe å stjele derfra, men selv her klarer noen å stjele ting (gamle jakker med hull i).
Her er innsiden av vår "rike" safe:
Alt er rustent, men alt er pent. Pappa prøver alltid å holde det ryddig. På hyllene står småting som tau og spoler. Ved veggen står krukker med diverse væsker (olje, bensin), pluss diverse reservedeler – en åre, båtseter (enkle biter av skumgummi). For meg er jenter skrot. Men for menn er dette ting de trenger når som helst.
Og hva med redningsvester? Reglene krever dem på båter. Eller, mer presist, på passasjerer på båter. Ellers får du bot.
Etter fisket må du rydde opp i båten - feie den, tørke av støv, smuss og skjell:
Og her er vår beskjedne lille motor. Den er liten og treg. Men den er enkel å bære og transportere.
Motoren heter en Honda 2.3. Den er støyende, men den har gått jevnt i 8 år nå!
Det er det vi bruker. Vi har andre motorer også, gamle sovjetiske. Men de er veldig tunge, og guttene våre har sluttet å drasse rundt på dem. Ja, de er fire ganger raskere, men de er et skikkelig ork, og vi trenger uansett ikke å reise langt.
Vi plukket masse sopp. To kurver, en sekk (potetsekk). Pluss at vi strødde litt mer i poser.
Og de fikk litt fisk:
Forresten, folk fisker med suksess fra land med båt. Du trenger ikke engang å dra noe sted.
Bearbeiding og rengjøring
Vi kom så vidt hjem med alle eiendelene våre. Og så måtte vi bearbeide soppene – vaske, sortere, kutte og koke dem (siden det var så mange av dem, passet de rett og slett ikke rå i fryseren). Å koke dem reduserer volumet med en tredjedel. Det er gøy å plukke dem, men å håndtere dem etterpå er et ork, spesielt når det er SÅ MANGE av dem!
Så satte jeg meg ned på badet og begynte å vaske, rengjøre og klippe denne skjønnheten:
Jeg spiste fem av disse bollene! Jeg slet hele kvelden og lagde mat hele natten.
Jeg likte denne «lille» soppen best. Du kan mette hele familien med bare én:
Det var også små, som leker:

Og så startet klippingen:
Jeg kom også over disse soppene (faren min samlet på dem):
De blir blå og røde når de skjæres i. Når de presses, blir de lilla. De ser ut som gode sopper, men jeg kastet dem. Jeg liker ikke å ta sjanser. Pappa ble opprørt og sa at de var smakfulle og trygge. Men jeg tar ikke sjanser i slike tilfeller.
Preparat
Jeg strødde alle de skivede soppene (4 stk.) i 10-liters gryter og lot dem småkoke over natten under konstant omrøring. Om morgenen var jeg utslitt! Men jeg hadde laget syltetøyet. Så avkjølte soppene seg, og jeg «heltet» dem i poser og frøs dem ned enkeltvis.
Dette er porsjonene:
Og fryseren er klassisk, nederst i kjøleskapet:
Det er praktisk å ta ut engangspakker til steking eller soppsuppe.
På markedet vårt koster disse soppene 600 rubler per kilo. Og sjampinjonger koster 250. Men som du kan tenke deg, er steinsopp de beste!























Åh, jeg skulle ønske sesongen kom tidligere. Jeg er klar til å dra og plukke sopp...