Noen ganger må jeg tørke urter, selv om jeg foretrekker frosne om vinteren. Jeg prøver imidlertid å gjøre det ordentlig, slik at persille og dillen forblir en levende grønnfarge. Og selv etter koking endrer ikke fargen seg.
Forskjellen er synlig med det blotte øye:
Slik tørker du vanligvis urter:
- kuttet i hvilken som helst form;
- kan legges ut på hvilken som helst overflate;
- tatt med utendørs eller etterlatt i et ventilert område.
Men det viktigste er at grønnsakene tørker i lyset. Jeg oppbevarer dem på et mørkt sted – dette hindrer klorofyllet, som påvirker fargen, i å brytes ned.
Og noen nyttige tips:
- prøv å ikke skjære av seige og tykke stilker – de har ikke tid til å koke selv når de tilsettes suppen (derfor vil de være harde);
- Det er best å spre grønnsakene på en nettingflate slik at de luftes på alle sider (du må snu dem sjeldnere);
- Ikke tørk urter som er plukket i løpet av dagen – det er best å kutte dem tidlig om morgenen;
- Etter regn er det heller ikke tilrådelig å plukke persille og dill for tørking;
- Hvis buskene allerede blomstrer, vil slikt grøntområde være mindre nyttig.
Et rom du sjelden går inn i kan brukes som et mørkt rom. Alternativt kan du plassere det oppå skap som er plassert unna lyspærer og vinduer, eller henge opp en nettingstruktur og skyggelegge den med et mørkt, men lett stoff.